Daniel var en ung mann da han, Hananja, Misael og Asarja og andre av Israels barn, både av kongeætten og av de ansette familier ble tatt til fange (Dan 1:3). De var blant de første fangene som ble bortført til Babylon da Nebukadnesar tok kontroll over Jerusalem, og kong Jojakim ble underlagt hans herredømme (1:1-7). I den store hovedstaden Babylon var Daniel omgitt av ondskap, men han gikk aldri på kompromiss med det han visste var Guds vilje.

Esekiel og Daniel var i Babylon på samme tid. Daniel var i Babylon omkring ti år før den Hellige Ånd ledet Esekiel til å berømme Daniels enestående, gudfryktige liv, da han forkynte: ...og selv om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet... sier Herren Herren... Bare sitt eget liv skulle de berge ved sin rettferdighet (Esek 14:14, 20).

Etter et introduserende kapittel på hebraisk, er kapitlene 2--7 skrevet på arameisk, som var folkets språk. Kapitlene 1--6 beskriver Daniel og noen av de andre bortførte, som gjennom sin lydighet til Gud overvant fordervende og livstruende påkjenninger. Kapitlene 3 og 6 presenterer beretninger om mirakuløse utfrielser. Kapitlene 4 og 5 beskriver Guds dom over herskerne. Kapittel 7 inneholder en nedtegning av Daniels syn om de fire dyrene. Deretter, i kapitlene 8--12, skriver Daniel igjen på hebraisk vedrørende fremtidige hendelser.

Bare Daniel kunne tyde meningen med den veldige billedstøtten i Nebukadnesars drøm i kapittel 2. På denne måten fikk Gud plassert Daniel i en fremtredende, administrativ posisjon. Nebukadnesars drøm i kapittel 2 og det første av Daniels syner i kapittel 7 gir lignende oversikter over imperiene Babylon, Persia, Grekenland og Roma. Dette er de nasjonene som suksessivt skulle regjere verden fra Nebukasnesar og inntil hedningefolkenens tider er til ende (Luk 21:24). Mot slutten av denne tidsalderen vil en verdenshersker bli åpenbart som Antikrist, som vil føre krig mot de hellige (Dan 7:21). Jesus Kristus vil komme tilbake og etablere sitt kongerike, som i all evighet ikke skal ødelegges (2:44). Dette blir illustrert ved en stein som ble revet løs - men ikke med hender, og som til slutt vil bli til et stort fjell som vil fylle hele jorden (Dan 2:34-35).

Daniels tjeneste strakk seg over hele den 70-årige perioden med Judas fangenskap. Han tjente som embetsmann både i det kaldeiske, mediske og persiske dynastiets rettsapparater. Daniels nedtegninger ble gjort i en tid da jødene fikk lide stor ydmykelse og sorg over tapet av alle sine jordiske tilhørigheter. Daniels bok var en stor oppmuntring for de bortførte i Babylon, for den ga en forsikring om Israels endelige seier over sine fiender. Hans skrifter var uten tvil grunnlaget for at de vise menn hundrevis av år senere lette etter Jesus og sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen (Matt 2:2).

Denne boken åpenbarer Guds suverene kontroll over hele sin skapning, inkludert enkeltmennesker og verdensherredømmer. Hans kongedømme vil omfatte hele jorden. Selv om det er mye lettere å bli begeistret over detaljene i fremtidige hendelser, så er lydighet helt klart det sentrale motivet for å skrive denne store boken. Dette kan bare oppnås til fulle ved at vi daglig leser Hans ord, for at vi kan bli forberedt på å møte Herren. Nasjoner og imperier vil komme og gå, men Guds rike vil vare til evig tid. Jesus siterte profeten Daniel da Han talte om ødeleggelsens styggedom (Matt 24:15, Mark 13:14, jfr. Dan 9:27, 11:31, 12:11) og den store trengselen (Matt 24:21, jfr. Dan 12:1). Vår Herre siterte også Daniel da Han sa: Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen (Matt 24:30), jfr. Dan 7:13-14).

Under tider da det synes som om de sataniske kreftene har kontrollen, må vi huske at Daniel tre ganger ble ledet av den Hellige Ånd til å forsikre oss om at alle som lever, skal sanne at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til den han vil (Dan 4:17, 25, 32).