Apostelen Paulus ble værende i Korint i mer enn ett og et halvt år (Apg 18:11). Deretter seilte han med Akvilas og Priskilla til Efesus, der han overlot til dem å fortsette tjenesten, mens han dro videre til Jerusalem for en kort periode for å holde høytid og hilse på menigheten, for så å returnere til sine "hovedkvarter" i Antiokia (Apg 18:18-22).

Som begynnelse på sin tredje misjonsreise, returnerte Paulus til Efesus og ble der i omkring to år for å forkynne og undervise (19:8-10, 20:31). Under denne tiden forlot et stort antall mennesker tilbedelsen av gudinnen Artemis (Diana) for å bli kristne: Slik hadde Herrens ord (om Jesus som Frelser og profetienes Kristus) stor framgang (ble utbredt i mengde og styrke) og fikk makt (Apg 19:20).

I dette brevet fokuserer Paulus på hvordan Gud, i sin rikdom på nåde og Hans store kjærlighet, levendegjorde oss. I disse vandret dere før på denne verdens vis,…vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn (under Guds dom) likesom de andre (Ef 2:2-3). Men nå; bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten (Ef 4:23-24).

I kontrast til de som vandrer i det nye livet i Kristus er de i verden som vandrer slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud (Ef 4:17-18).

Paulus tok sterkt til orde for å avholde seg fra mørkets gjerninger - da han advarte oss: …ingen som driver hor (lever ut sine seksuelle laster) eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk - han er jo en avgudsdyrker - har arv i Kristi og Guds rike (Ef 5:5).

På slutten av denne boken oppmuntrer Paulus oss til å forberede oss til åndelig krigføring ved å ta på oss Guds fulle rustning. Han åpenbarte hvor viktig det er å ha kjennskap til Guds ord for å overvinne alle den ondes brennende piler (Ef 6:11-17).