Esras bok omhandler israelittenes historie fra den tiden da Kyros av Persia beseiret Babylon (Babel) og frigjorde jødene fra deres eksil for å gjenoppbygge Templet under ledelse av Serubabel, og til Esras tilbakekomst i Jerusalem.

Etter at mederen Darius, kronprinsen etter kong Kyros av Persia, hadde beseiret Babylon, hovedstaden i det babylonske imperiet, utnevnte han Daniel som den første av kongerikets tre riksråder til å ha oppsyn med de andre 120 lederne (satrapene) rundt omkring i riket (Dan 6:1-2). Etter at Kyros ankom hovedstaden, viste trolig Daniel, som nå var rundt 90 år gammel, den nye herskeren at hans navn var omtalt i Jesajas bok omkring 200 år før han ble født. I tillegg hadde Jesaja forutsagt: Kyros... skal si... til templet: Du skal bli grunnlagt! (Jes 44:28). Kyros var uten tvil imponert over å se at de nøyaktige detaljene rundt hans inntreden i byen Babylon og også hans seier over Belsasar hadde blitt forutsagt.

Herren vakte slike tanker i perserkongen Kyros' ånd, og han drev jødene til å dra opp til Jerusalem... og bygge Herrens, Israels Guds hus! (Esr 1:1-3).

De fleste av den eldre generasjonen israelitter som hadde blitt ført i fangeskap av Nebukadnesar, var døde på dette tidspunktet. Den nye generasjonen jøder, som hadde vokst opp i det landet de var fanger, følte det ikke så presserende å returnere til et hjemland de aldri hadde sett. Likevel var det en del av de gamle som vendte tilbake til Jerusalem. Esra skriver at den første ekspedisjonen omfattet opptil 42.360 jøder og 7.337 tjenere, som ble ledet av Serubabel, kong Jekonjas sønnesønn (også kjent som Jojakin) (2:2, 64-65, 1 Krøn 3:17-19).

Da de ankom Jerusalem bygget de hjemvendte et alter, og fikk oppleve Løvhyttefesten (Sukkot) for første gang siden kong Josias regjeringstid (2 Kong 23:21-23). Etter deres tilbakekomst tok det omkring to år å bygge fundamentet for Templet, hvoretter arbeidet stanset opp på grunn av motstand fra fiendene (Esra 3--4).

Omkring 15 år senere, oppildnet av forkynnelsen av Guds ord ved Hans profeter Haggai og Sakarias, som nedtegnet i de bøkene som bærer deres navn, begynte jødene atter igjen å bygge på Guds hus (Esr 5:2). Denne gangen fullførte de arbeidet, som tok ca. fem år, til tross for intens motstand (kaptilene 5--6). Mellom kapittel 6 og 7 er det et intervall på omkring 60 år. Hendelsene som er nedskrevet i Esters bok fant trolig sted i løpet av denne tiden, såvel som Serubabels, Haggais og Sakarias' død.

Kapitlene 7--10 skildrer hendelsene som fant sted ca. 80 år etter Serubabels ekspedisjon. I kong Artaxerxes' sjuende år mottok Esra en fullmakt fra kongen om å lede en ny hjemvendende rest til Jerusalem i samsvar med deres Guds lov, som... nøyaktig skal utføres for himmelens Guds hus (7:7, 11-14, 23). Denne gang ledet Esra omkring 1.800 menn, foruten kvinner og barn, totalt ca. 5.000 mennesker, fra den persiske hovedstaden Babylon til Jerusalem (7:28--8:31). Denne boken demonstrerer hvordan Gud kan bruke hvem som helst, selv hedenske ledere, for å oppnå sine hensikter.