De første 11 kapitlene i 1. Kongebok omhandler Salomos regjeringstid. Kapitlene 12-- 22 dekker de første 80 årene av det delte kongedømmet. Under denne tiden var det fire konger som hersket over det sydlige kongeriket ved Jerusalem og ni som hersket over det nordlige kongeriket ved Samaria.

Hensikten med 1. og 2. Kongebok er å peke på at når en konge var trofast mot Gud, ville nasjonen ha fremgang, og tvert om - dersom en konge ignorerte Guds ord - ville det resultere i nasjonens forfall, og til slutt ville man ende opp i fiendens vold. Disse to bøkene illustrerer de velsignelser som kommer av trofasthet og lydighet mot Herren, og Hans straffedom over troløshet og ulydighet.

Idet 1. Kongebok starter, hadde David regjert i omkring 40 år. Han var nå en gammel mann, med dårlig helse. Adonja, hans eldste gjenlevende sønn, sammensverget seg med Joab, Davids nevø og hærfører, samt Abjatar, leder for presteskapet, for å gjøre seg selv til konge - selv om han visste at Herren hadde utvalgt Salomo til å etterfølge David (1 Kong 2:15). Profeten Natan advarte Batseba mot denne konspirasjonen, og deretter viste han seg for David for å bekreftet det. Da gjorde David straks Salomo til konge.

Davids siste ord til Salomo lignet de som Moses ga til Josva: Ta vare på det som Herren din Gud har pålagt oss. Vandre på hans veier og hold... hans bud... så du kan gå klokt og rett fram (ha fremgang) (1 Kong 2:2-3, Jos 1:7). Josva fulgte Moses' råd, men Salomo tok ikke sin fars råd alvorlig. Under hans første år som konge var han opptatt med å skaffe seg stadig flere hester (1 Kong 4:26).

I hans fjerde regjeringsår (2 Krøn 3:2) begynte Salomo å bygge Templet (1 Kong 5:5). Da talte Gud igjen til Salomo: Hvis du da vandrer etter mine forskrifter... og tar vare på alle mine bud, så du følger dem, da vil jeg oppfylle på deg det ordet jeg talte til din far David (6:12).

Senere viste Herren seg atter igjen for Salomo, og kom med en klar advarsel: Men hvis dere.. ikke holder de bud og lover som jeg har gitt dere... vil jeg utrydde Israel av det landet jeg har gitt dem. Det huset (Templet) jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn (9:6-7). Hvor tragisk det er at Salomo gjennom sitt liv ikke var lydig mot Guds ord. Mot slutten av hans 40-årige regjeringstid leser vi: Da ble Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt hjertet bort fra Herren (11:9). Deretter var dommen gitt: Siden... du ikke har holdt min pakt... vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener (11:9, 11).

Bare noen dager etter Salomos død ble kongeriket oppdelt. Som forutsagt forente ti stammer seg under Salomos tjener Jeroboam og dannet det nordre kongedømmet. Jeroboam etablerte to nye sentre for tilbedelse, for å erstatte Jerusalem - ett ved Dan i nord, og det andre ved Betel i sør. På grunn av dette ble han kjent som Jeroboam, Nebats sønn, som hadde fått Israel til å synde (2 Kong 3:3, 10:29). Rehabeam, Salomos sønn, regjerte over Juda og Benjamin lille stamme. Omkring 60 år etter oppdelingen sto plutselig profeten Elias modig frem for kong Akab (1 Kong 17:1-22-- 2 Kong 2). Elias ble etterfulgt av Elisa (1 Kong 19:16-- 2 Kong 13:15-20). Begge var fremtredende ved sine profetier til det nordre kongedømmet.