Forfatteren av denne lille boken beskriver seg selv som Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener (Jak 1:1).

Jesu mor hadde andre barn - med sin mann Josef - etter Jesus. En av dem fikk navnet Jakob (Matteus 13:55, Markus 6:3). Han var ikke en av de første tolv disiplene (Matt 10:2-4). Paulus omtalte ham som Jakob, Herrens bror (Gal 1:19). Jakob var sannsynligvis den ledende eldste over menigheten i Jerusalem (Apg 12:17), og i egenskap av å være leder av rådet for apostlene og de eldste, opphørte diskusjonen vedrørende hedningene med hans dom (Apg 15:13-17).

Det ble sagt om representantene som kom fra menigheten i Jerusalem til Antiokia at de kom fra Jakob (Gal 2:12), og Paulus rapporterte til Jakob om hva Gud hadde gjort blant hedningene under hans tredje misjonsreise (Apg 21:17-19).

Jakob siterte ofte det Gamle Testamentes skrifter for å bekrefte sitt budskap. Deretter fortsatte han med å påberope det Gamle Testamentes skrifter som del av det kristne livet (Jakob 2:8,23,4:5).

Temaet i Jakobs brev er ikke bare tro og gjerninger, men hva sann tro utretter. Det presenterer en serie av praktiske prøver der vi får testet ektheten av vår tro. Jakob formante troende til å holde seg uplettet av verden (Jak 1:27), og han fastslo også at fristelser er prøver for å utvikle modenhet (Jak 1:2-4). Han beskrev de som inngår kompromisser som troløse. Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende (Jak 4:4).

Han påminnet oss om at vi blir åndelige Guds barn ved sannhets ord,…som er mektig til å frelse deres sjeler. Men vi må være Ordets gjørere, ikke bare dets hørere (Jak 1:18,21-23).

Jakob maner de kristne til å be inntrengende i tro (uten å tvile), og illustrerer dette ved å minne oss om Elias, som var et menneske under samme kår som vi (Jak 1:5-8,5:13-18).