Presten Jeremia begynte sin tjeneste under de siste 40 årene av det lille, Sørlige kongedømmet, Judas historie. Dette var omkring 100 år etter at assyrerne hadde beseiret det Nordre kongedømmet Israel. Hans offentlige tjeneste startet i det 13 året av den gudfryktige kong Josias regjeringstid (Jer 1:2), som regjerte i 31 år. Jeremia fortsatte sin tjeneste under regjering av de fire siste av Judas onde konger: Sallum (Joakas), Jojakim, Konja (Jojakin), Sidkia og i eksil i Egypt. Under disse tider av prøvelser sto Jeremia alene - hatet og forfulgt av sitt eget folk.

Som årene gikk, ble det assyriske imperiet svekket, og ble ødelagt av babylonierne. Kongedømmet Juda ble underlagt Nebukadnesars herredømme etter at han hadde beseiret Egypt ved Karkemis, det nordlige Syrias nøkkelby. Denne byen voktet hovedhandelsveien som krysset elven Eufrat. Den andre invasjonen av Juda fulgte omkring syv år etter, og i Sidkias ellevte regjeringsår ble Jerusalem ødelagt av Nebukadnesar og hans babylonske tropper, som deretter kontrollerte hele det nære Østen.

Hendelsene i denne boken er ikke ordnet i kronologisk rekkefølge, men snarere etter sammenfallende emner, for best å opplyse vår åndelige oppfatning.

Kapittel 1 introduserer Jeremia og hans kall fra Gud om å bli en profet.

Kapitlene 2 - 38 er profetier som fant sted før Jerusalems fall, og begynte i kong Josias dager (3:6). Gud hadde satt Jeremia til en profet for folkene (1:5) i en tid da profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd (5:31) og støttet det som profetene sa. Enda verre var det, som Gud sa, at: ...mitt folk vil gjerne ha det slik!... For alle sammen, både små og store, søker urettferdig vinning (6:13). (Merknad: Pashur i kapittel 20 er ikke den samme som Pashur, Malkias sønn i kapittel 21:1 og 38:1). Jeremia anklaget de fire siste av Judas konger for å være falske hyrder (23:1-2, 25:34). Han anklaget også de falske profetene (23:9) og de falske prestene (23:11).

Kapitlene 29 - 30 er rettet mot de første som ble tatt til fange i Juda og ført til Babylon, noen år før Judas endelige ødeleggelse. For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas fangenskap... og fører dem tilbake til det landet (Jer 30:3).

Kapitlene 31 - 33 åpenbarer det fremtidige Messias's kongedømme og pakt.

Kapitlene 34 - 38 dekker advarslene til Sidkia, Jojakims motstand mot Guds ord, beleiringen av Jerusalem og Jeremias fangenskap.

Kapittel 39 er viet Jerusalems ødeleggelse, pågripelsen av Sidkia og løslatelsen av Jeremia fra fengslet.

Kapitlene 40 - 44 inneholder et budskap til israelittene etter ødeleggelsen av Jerusalem - først i Juda (kap. 40-42) og deretter i Egypt (kap. 43-44).

Kapittel 45 er viet Jeremias skriver, Baruk.

Kapitlene 46 - 51 inneholder profetier vedrørende hedningenasjonene.

Kapittel 52 er viet Jerusalems og Judas fall, samt Sidkia. Gud klargjorde bakgrunnen til ødeleggelsen av det engang så herlige Juda kongerike og dets hovedstad Jerusalem, da Han sa: Fordi din misgjerning er stor og dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot deg (30:15).

Selv om Jeremias budskap var en uunngåelig dom, sa han også: Det er håp for din framtid (31:17), for Gud ville på nytt forbarme seg over de som omvendte seg og vendte seg til Ham (31:19). Nådens Gud lovet: Enda en gang vil jeg bygge deg... Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner... Hør Herrens ord... Jeg vil gi min lov i deres... hjerte... og de skal være mitt folk (31:4, 9-10, 33).