1. Mosebok er en fortsettelse av hendelsene i 2. Mosebok, som ble avsluttet med ferdigstillelsen av Tabernaklet. Bare én måned hadde gått fra avslutningen av 2. Mosebok og til begynnelsen av 4. Mosebok, og kun tyve dager senere begynte israelittene sin reise vekk fra Sinai-fjellet (2 Mos 40:17, 4 Mos 1:1, 10:11-13).

Legg merke til hvor mye plass Gud har viet 3. Mosebok. Bare 27 vers i 1. Mosebok er brukt til å forklare hele Skapelsen, mens 27 kapitler var nødvendig for å forklare hvordan vi skal leve for å behage Herren. Dessuten er det referert til denne boken 80 ganger i det Nye Testamentet.

Ofringene i 3. Mosebok er de mest fullstendige beskrivelser i hele Bibelen, og beskriver vår Frelsers soning for synd.

De hebraiske ordene for hellig, hellighet og helliggjøre fremkommer ca. 150 ganger i denne boken. De hebraiske ordene for uren forekommer mer enn 130 ganger, mens ordene for ren fremkommer over 70 ganger. Selv om ofringene i 3. Mosebok har opphørt, er de samme prinsippene fortsatt gjeldende for kristne i dag. For uten helliggjørelse (et hellig liv) skal ingen se Herren (Heb 12:14).

3. Mosebok er inndelt i to hoveddeler. Kapitlene 1-17 uttrykker basisen for menneskets fellesskap med Gud - For kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler (3 Mos 17:11, Heb 9:22). Offerblodet av dyr dekket midlertidig over folkets synder, men ofringen for uforsettlige synder måtte gjentas kontinuerlig. Imidlertid var blodoffer av dyr en avskygning av Jesu blod; Jesus har båret fram ett eneste offer for synder (Heb 10:12, 9:14).

Fem ofringer var nødvendige for å gi en full forståelse av de mest vidunderlige velsignelser som til slutt skulle komme, gjennom den ene, siste ofringen - vår Herre Jesu Kristi død i vårt sted på korset (1 Joh 1:7).

Den andre delen av boken forklarer de syv Herrens høytider (3 Mos 23:1-44). Alle høytidene, såvel som alle ofringene, var bilder på Kristus.

Tilretteleggingen og overholdelsen av høytidene ble gitt i ørkenen, da alle stammene nøye ble oppstilt rundt Tabernaklet, omkring 500 år før Templet ble bygget. Imidlertid ble høytidene fastsatt slik at folket som levde rundt omkring i Løfteslandet etter hvert skulle dra til Jerusalem tre ganger i året for å overholde alle syv høytidene som befalt: Tre ganger om året skal alle menn blant dere møte fram for Herrens åsyn (2 Mos 23:14-19, 34:23, 5 Mos 16:16-17).

Den første reisen til Jerusalem fant sted i løpet av den første måneden av det religiøse året, da de tre høytidene ble feiret: A) Påske, som startet om kvelden på den 14. dagen, B) De usyrede brøds høytid, som startet om kvelden på den 15. dagen og fortsatte en uke fremover, og C) Kornhøstens (førstegrødens) høytid, som begynte om kvelden dagen etter sabbaten (3 Mos 23:1-44).

Den andre reisen, som ble gjennomført syv uker senere, var en feiring av Pinsefesten (Ukenes fest) (Apg 2:1), som inntreffer på en søndag, dagen etter sabbaten, nøyaktig 50 dager etter Kornhøstens (førstegrødens) høytid.

Den tredje gruppen av høytider ble holdt i den syvende måneden. Den inkluderte hviledagen med basunklang på den første dagen, soningsdagen på den 10. dagen, og Løvhyttefesten fra den 15. til og med den 21. dagen, og ble straks etterfulgt av en annen sabbat eller hellig sammenkomst (3 Mos 23:36).

I tillegg til de syv høytider kom den ukentlige sabbaten (også kalt høytiden) samt et antall spesielle sabbater (også kalt hellige sammenkomster) (23:2-4, 7-8, 21, 24, 27, 35-37. Disse ga anledning til fellesskap, til å glede seg over Herrens godhet samt lære Hans hellige ord. Dette var tider med fri fra jobben - hjemme hos dere alle (23:3, 14, 21, 31).