Matteus-evangeliet ble skrevet av en jøde som hadde en innbringende posisjon som skatteinnkrever for det romerske styret da Jesus sa til ham: Følg meg! (Matt 9:9).
Matteus skrev først og fremst til jødene, og siterte fra nesten hver eneste bok i det Gamle Testamentet. Han brukte mer enn 100 direkte og indirekte sitater fra loven, profetene og salmene. Matteus' hensikt var å stadfeste at Jesus var oppfyllelsen av alle profetiene som ble gitt til Israel vedrørende deres konge, Messias. Dette er grunnen til at ordene at det skulle bli oppfylt det som Herren talte ved profetene fremkommer 13 ganger i Matteus-evangeliet (1:22, 2:15,17,23, 4:14, 8:17, 12:17, 13:14,35, 21:4, 26:56 og 27:9,35).
Siden enhver jødes bønn dreiet seg om den lovede Messias og hans kongedømme, brukte Matteus uttrykket Himlenes rike 33 ganger og skrev ned syv lignelser som begynte med Himlenes rike kan lignes med (13:24,31,33,44,45,47,52). Lignelser og lærdommer er fremtredende i Matteus-evangeliet fordi folk ønsker å høre hva en konge har å si.
Matteus nedtegnet også 23 mirakler som bevis på at Jesus var Messias. Det siste var om det døende fikentreet, som symboliserte hvordan Israel utad fremstod som åndelig levende mens det innad var tomt og formalistisk. Jesus sa til de religiøse lederne at derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter (Matt 21:43).
Matteus presenterer hensikten med dette evangeliet når han åpner med denne setningen: Ættetavle (avstamning) for Jesus Messias, Davids sønn (etterkommer), Abrahams (etterkommer) sønn (Matt 1:1). Betegnelsene Davids sønn og Abrahams sønn er å finne 10 ganger i Matteus-evangeliet. Davids sønn knytter Kristus til tronen, mens Abrahams sønn forener Ham med alteret. Matteus begynner sitt evangelium med Jesu avstamning og fortsetter med Hans overnaturlige unnfangelse og menneskelige fødsel. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: (Matt 1:22, Jes 7:14). Hans fødsel i Betlehem oppfylte Mikas profeti om at Messias skulle fødes i Davids by (Mika 5:2 og Luk 2:4).
Matteus skisserer Jesu avstamning fra Abraham til David som bevis på at Jesus oppfylte pakten som Gud hadde gjort med dem (1. Mos 12:1-3, 2. Sam 7:8-17). Linjen fortsetter så med Josef, som var den lovlige, men dog ikke den biologiske, far til Jesus. Den naturlige avstamning for hver sønn fra sin far ble understreket ved gjentagelsen av Far av… på hvert stadium. Imidlertid, i vers 16 ser vi en forskjell, der vi leser: …Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Messias. (Matt 1:16).
Det høye råd (Sanhedrin) hadde sine offentlige arkiver og jødene kjente sine individuelle historier. Imidlertid, Kristi fiender forsøkte aldri å bestride Hans tilhørighet til den kongelige familie - Davids sønn. Dersom Josef hadde vært Jesu biologiske far ville Jesus ikke hatt retten til Davids trone, fordi Josef var etterkommer av Jekonja, som Gud ikke hadde tillatt å styre Israel (Jer 22:23-30, 2. Kong 24:8-15, 2. Krøn 36:8-10). Men Maria var etterkommer av Natan, en av Davids sønner, så hun nedstammet ikke fra Salomo og Jekonja (Luk 3:31, 2. Sam 5:14).
