Nahum levde trolig på tiden like før beseiringen av Assyria, muligens under den samme perioden som Sefanias. Begge profetene forutsa ødeleggelsen av Ninive, som hadde blitt holdt tilbake i omkring 150 år, på grunn av dens omvendelse som følge av Jonas' budskap om dom (Nah 1:1, 8, Sef 2:13-15). De profeterte etter Jesaja, under herredømme av Judas onde kong Manasse.

Det syntes høyst usannsynlig at den mektige hovedstaden i det assyriske imperiet noen gang skulle opphøre å kontrollere verden, siden dens murer og festningsgraver var så sterkt befestet. Ikke desto mindre profeterte Nahum om ødeleggelsen av Ninive som et resultat av dens grusomheter, undertrykkelse, utroskap og trolldommer.

Det mektige assyriske imperiet, som hadde tilintetgjort det Nordlige kongeriket Israel, ble beseiret av babylonerne innen 50 år etter Nahums profeti. Og som Nahum også forutsa, gjenvant Assyria aldri sin makt.

Habakuk levde på den tiden da Nebukadnesar kontrollerte verden. Han profeterte trolig i Juda under den senere tiden av Josias herredømme, samt under kong Jojakims regjeringstid. Ulik sin gudfryktige far, kong Josia, gjorde Jojakim det som var ondt i Herrens øyne (2 Kong 23:37). Habakuk ropte ut mot det moralske forfallet som gjorde seg gjeldende i hans dager. Han forutsa at Gud ville tillate de hensynsløse babylonerne å bringe dom over Juda. Men, under disse forferdelige hendelsene, ble feltropet at den rettferdige skal leve ved sin tro (Hab 2:4, jfr. Joh 3:36, Rom 1:17, Gal 3:11, Heb 10:38). Habakuk taler til alle troende, til enhver tid, om å møte alle situasjoner i troen på at rett og rettferdighet til slutt vil seire ifølge den ene, sanne Guds hellighet.