Apostelen Paulus skrev Romerbrevet fra Korint under sin tredje misjonsreise. Bokens gjennomgangstema er : …evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror (Rom 1:16). Med dette menes en personlig tillit og overgivelse til Jesus Kristus som Frelser og Herre.

I denne boken beskrives det kristne livet steg for steg:

Kapitlene 1-3 stadfester det faktum at både jøder og hedninger har syndet mot Gud og er ute av stand til, ved menneskelige anstrengelser, å bli gjenforent med Gud. Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste (Rom 3:9-10).

Kapitlene 4-5 forklarer at en rettferdig Gud banet en vei for at hele menneskeheten kunne få sine synder forlatt; vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse. Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus (Rom 4:24-25,5:1).

Kapittel 6 gir en full forklaring om meningen med og viktigheten av troendes dåp: Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv (6:3-4).

Kapitlene 7-8 åpenbarer konflikten mellom den nye og den gamle naturen: Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd… Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve (Rom 8:10,12-13).

Kapitlene 9-11 viser hvordan Evangeliet relaterer seg til både jødene og hedningene; Og om han nå gjorde dette for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er over miskunnhetens kar, som han forut hadde gjort i stand til herlighet? Til å være slike kar har han også kalt oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger (Rom 9:23-24). For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst (Rom 10:13).

Kapitlene 12-16 er veivisere til åndelig vekst og ledelse - at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer… og skikk dere ikke lik denne verden (Rom 12:1-2). Alle regjeringer er innsatt av Gud; følgelig skal hver og en underordne seg de myndigheter (sivile autoriteter) han har over seg…Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning (som Gud har tilrettelagt) imot (Rom 13:1-2). Vi må utvikle holdninger som gjør oss medfølende og tar hensyn til andres samvittighet (14:1-23) og bære (over med) skrøpelighetene hos dem som er svake, og ikke være oss selv til behag (Rom 15:1).

Boken avsluttes med nådehilsninger til Paulus' medarbeidere i tjenesten (kap. 16) - et utmerket eksempel som vi bør følge.