Hendelsene i Ruts bok skjedde i de dager da dommerne styrte (Rut 1:1).

Historien begynner med Elimelek, hans hustru No'omi og deres sønner, Mahlon og Kiljon, som bor i Betlehem og møter en stor hungersnød. Kanskje, mens de stod der ute på sine egne jorder i de judeiske høydene, så de ned på Moabs sletter og deres overflod. Så de forlot sin arv i løfteslandet, gitt dem av Gud, for å slå seg til for en tid i Moabs land inntil tørken var over (1:1-2). Imidlertid rammet tragedien dem tidlig i løpet av deres 10-årige opphold (1:3, 5). Elimelek døde først, og en tid senere døde også Mahlon og Kiljon, som hadde giftet seg med moabittene Orpa og Rut. De tre barnløse enkene satt igjen uten noen til å føre familienavnet videre.

No'omi hadde hørt at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød (1:6), så hun begynte sin lange reise tilbake opp mot Betlehem, sammen med Orpa og Rut. Snart returnerte Orpa til sitt eget folk og deres avguder, mens Rut uttrykte sin tro på den Ene, sanne Gud idet hun sa til No'omi: For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud (1:16).

Rut og No'omi returnerte til Betlehem akkurat i tide for den vårlige bygghøsten. No'omi var for gammel til å arbeide på jordene, men Rut ba om tillatelse om å få være "ettersanker" - et gudegitt privilegium for de fattige, slik at de kunne sanke det som var igjen etter innhøstingen (3 Mos 19:9-10, 5 Mos 24:19). Etter Guds forutseenhet begynte hun sitt arbeid på marken som tilhørte Boas, en eldre, velstående israelitt, og nær slektning av hennes avdøde svigerfar, Elimelek. Imidlertid visste ingen av dem på dette tidspunkt at de var i slekt med hverandre. Rut skilte seg ut som en flittig arbeider. Hun ble også kjent som den som forsørget No'omi, hennes eldre svigermor (Rut 2:11, 18).

Etter hvert som ukene gikk, fikk alle vite at Ruts avdøde mann var en slektning av den velstående Boas. Under innhøstingen, etter No'omis råd, la Rut seg ved Boas' føtter da han sov i nærheten av treskeplassen. Deretter ba hun ham om å bre teppet sitt over henne. Boas forstod klart at dette var et ekteskapsfrieri fra enken Rut (se Esek 16:8-14). Loven forutsatte at Boas, som slektning og løser tok ansvar for No'omi og Rut og innløste den avdøde Elimeleks arv. Dersom det var påkrevet ville det være Boas' ansvar å gifte seg med No'omi samt oppdra et barn som skulle føre Elimeleks navn videre. Men No'omi var for gammel, så hun ville at Rut skulle ta hennes plass som enke etter Elimelek.

Etter å ha gjort de nødvendige overenskomster, sa Boas til de eldste... jeg har kjøpt av No'omi alt det som tilhørte Elimelek... Rut... har jeg vunnet meg til hustru for å oppreise den avdødes navn på hans arvedel, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre (Rut 4:9-10, 3 Mos 25:25-34, 5 Mos 7:6-8, 23:3-4, 25:5-10).

Rut fødte Boas en sønn, og No'omi ble hans fostermor. De kalte ham Obed. Han ble far til Isai, Davids far (stamfar til Jesus Kristus) (Rut 4:17). Ruts bok fremhever vår Herres miskunn ved å utvelge en moabittisk pike til å bli inkludert i Hans pakt med Israel, samt at hun som en av kun to kvinner fikk gi navn til en av Bibelens bøker. Rut er også en av fire kvinner som er nevnt i Jesu stamtavle (Matt 1:5-6, 16), og demonstrerer Guds kjærlighet til hele menneskeheten.