Paulus hadde forlatt Titus på Kreta, og dette brevet var ment å instruere ham i oppgaven med å ordne det som ennå stod igjen, og innsette eldste i hver by (Tit 1:5).

Åndelige ledere må velges med omhu, i henhold til bestemte kvalifikasjoner. Å ignorere noen av disse kvalifikasjonene vil kunne medføre alvorlige konsekvenser for alle som blir betrodd slike verv.

Paulus' brev til Titus er en formaning om at ledere må leve et ulastelig personlig liv og være trofast mot Skriften (1:6-9). For å klargjøre dette, listet Paulus opp de kvalifikasjoner en eldste (åndelige ledere) skal ha. Han advarte også mot at mange som påberoper seg å være lærere egentlig er forførere som sier at de kjenner Gud, men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige og udugelige til noen som helst god gjerning (en blanding av sannhet og vranglære) (Tit 1:16).

Paulus ga formaninger om at de eldre menn og kvinner i sin tur skulle lære de unge menn og kvinner ved å formane dem om og holde seg fra onde lyster og verdslige ambisjoner, og leve sine liv til Herrens ære, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet (Tit 2:13-14). Dette ble etterfulgt av en påminnelse om at vårt evige liv ikke ble gitt oss på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle (forberedes til å) bli arvinger til det evige liv, som vi håper på (Tit 3:5-7).