Les 3. Mosebok 7 – 8

Fredsofferet var det siste som skulle ofres, fordi fred er en Guds gave som et resultat av ens trofasthet mot Hans bud. Dette er loven om fredsofferet som ofres til Herren: Dersom noen ofrer det til takkoffer, så skal han i tillegg til slaktofferet som bæres fram til takkoffer, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i. Når noen rører ved noe urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og så eter av kjøttet fra Herrens fredsoffer, da skal han utryddes av sitt folk (3 Mos 7:11-12, 21).

Fredsofferet var et uttrykk for et fredfullt, harmonisk samfunn med Gud, såvel som med andre. Men "Shalom" - det hebraiske ordet for fred - betyr langt mer. Det betyr også lykke, tilfredshet og hvile. Fredsoffer kunne ofres for å få bønnesvar, i forbindelse med et løfte, eller som en frivillig handling i takksigelse. Fredsofferet ble alltid etterfulgt av et matoffer (4 Mos 15:4, 5 Mos 12:5-7).

For å ofre et fredsoffer måtte den som ofret legge hånden på offerdyrets hode og slakte det, ta ut fettet og gi det som en del av offeret som skulle brennes på alteret av prestene, som Guds del. Fettet skulle aldri etes, for den som eter fettet... skal utryddes av sitt folk (3 Mos 3:2, 7:23, 25).

Fredsofringen var en gledens høytid som presten og folket deltok i - i Guds nærvær; som først mottok fettet på alteret (7:31). Etter at Herren hadde mottatt fettet, og prestene hadde fått sin del, kunne det som var igjen etes av den som ofret, hans venner og familie i Tabernaklets forgård. De gledet seg over de vidunderlige ting som Herren hadde gitt dem. Skulderen, låret og brystet skulle gis til presten, som hadde utført ofringen. De var symboler på styrke og medynk - for å minne om den styrke som er gitt de som tjener Ham. Offeret skulle være en vær (9:3-4), okse (2 Mos 20:24, 24:5), geit eller lam, men de måtte være uten lyte, hvilket var et bilde på det fullkomne livet i Kristus. Oksen representerte Herren som den sterke og tålmodlige, lammet som den saktmodige og fromme, og geiten som den foraktede og forkastede (3 Mos 3:1, 7, 12).

I noen av ofringene kunne de som var meget fattige ofre fugler, men fugler var ikke akseptable som fredsoffer. Denne ofringen krevde et dyr, da en fugl ikke var stor nok til å bli delt til alles nytelse. I noen av ofringene var det kun hanndyr som var akseptable som offer, men ved fredsofringen kunne dyret være enten et hanndyr eller et hunndyr (3:1, 6).

Fredsofferet illustrerer hvordan Kristi liv gjenoppretter forholdet mellom Gud og mennesket: Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus (Rom 5:1). I sin død brakte Jesus fred gjennom blodet på korset, slik at Gud ved ham kunne forlike alle ting med seg (Kol 1:20). Dessuten vil et rett forhold med Gud resultere i kjærlighet og fred med andre troende. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! (Kol 3:15).

Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen (2 Kor 5:19).

Kristus portrettert:

Ved Moses, da han innviet prestene som var kalt til sine gjerninger (3 Mos 8:23-24). Kristus er den som utvelger den troende til tjeneste (Joh 15:16).

Valgfri lesning:

Markus, kapittel 6.

Ukens minnevers: Johannes 3:18